Det viktigste ordet du kommer til å lese i dag

Interseksjonalisme.

Pu, det var et tungt ord. Mange stavelser der, altså. Så, så la oss begynne helt enkelt med hva det betyr: Når noe er interseksjonelt så betyr det at det foregår på tvers av skillelinjer som ellers kunne ha forhindret de adskilte partenes samarbeid.

Et konkret eksempel: I LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) så organiserer man ikke bare professorer eller høyt utdannede, men hele arbeidsplassen og forhandler konsekvent lønn for hele arbeidsplassen, kollektivt. Et annet eksempel på interseksjonalisme er kampen for kvinnelig stemmerett, abortkampen og de tilhørende sosiale kampene. Ofte har disse kampene blitt kalt kvinnekamp eller kvinnefrigjøring, og dette er kurante navn. De er intuitive; vi skjønner jo at de fleste som tar abort er kvinner og å gi kvinner muligheten til å ta abort er å gjøre kvinner friere. Med andre ord, kvinnefrigjøring.

Men, selvfølgelig så var det jo ikke bare kvinner involvert i kvinnefrigjøringen og kvinnekampene. Hundretusenvis av menn og ikke-binære (selv om det grove flertall av dem da levde i skapet) stod side om side med kvinner og støttet oss i vår kamp for frigjøring. Og, slik måtte det selvfølgelig være; en sosial kamp hvor kvinner settes opp mot menn vil aldri være bærekraftig.

Kvinnekamp lykkes best når den er interseksjonell, eller sagt helt enkelt: Når man bygger bruer der man kunne ha satt opp vegger. Dette er for øvrig den helt primære grunntanken i arbeiderbevegelsen; i stedet for å skille mellom Brekkinger og Rørosinger, mellom svart og kvit, mellom mann og kvinne, så søkte man å viske ut betydningen av disse skillelinjene for å forene makten hver og en av arbeiderne individuelt satt på.

Dette er for øvrig noe de som har søkt å splitte arbeiderbevegelsen også har tatt til seg. Det er ikke tilfeldig at hatpropaganda som Fox “News” og et utall andre gjødselspredere fra ytre høyre er finansiert nesten utelukkende av amerikanske milliardærer; de er tross alt helt avhengige av at deres ansatte jobber for minstelønn for å kunne håve inn sine milliarder. Og, når arbeiderne lar seg splitte på bakgrunn av hudfarge, legning, kjønn, språk, etc, så makter de ikke å danne sterke nok fagforeninger til å forhandle kollektivt. Resultatet? Milliarder i utbytte, der en stor andel av de pengene går til ytterligere finansiering av splittelsesretorikk, mens arbeiderne mister kjøpemakt år etter år. Ja, mens arbeiderne må betale i enorme dommer for helt grunnleggende helsehjelp; mens arbeiderne kastes i fengsel for å ikke kunne betale gjeld de fikk fordi de ringte ambulanse når hjertet sviktet etter årevis med misbruk, så fortsetter milliardærene sine utbyttefester.

Og, ikke vær naiv. Det jeg nå beskriver er amerikanske tilstander, men de ble ikke slik over natta. Det tok mange år med uthuling og råte for å svekke den amerikanske arbeiderbevegelsen som en gang tronet stolt og skapte en av verdens mest slagkraftige økonomier. Selvfølgelig så bidro også arbeiderne i den bevegelsen til splittelsen; vi arbeidere er ikke barn og har ansvar for våre handlinger på lik måte med kapitalistene som utnytter oss. Det hadde ikke vært mulig å undergrave og knuse amerikansk arbeiderbevegelse om ikke arbeiderne selv hadde bidratt til å la seg skille.

Så, når du ser folk som prøver å sette opp skillelinjer i arbeiderklassen, vit at dette kun vil føre til vår felles undergang. Når folk setter hudfarge opp mot hudfarge, hetero mot homo, eller cis mot trans, by mot land; da løper de ærendet til de som ønsker å splitte oss og vår felles makt.