Kritikk av teslaeiere frigjør ingen

Det er unektelig vanskelig å handle etisk; de fleste industrier er på en eller annen måte avhengig av undertrykking og uetiske praktiser. Dette er en konsekvens av en global økonomi hvor barnearbeiderne i Kongo og Teslas overklassebiler er avhengige av hverandre. For noen er det da veldig enkelt å peke på de som kjører Tesla og hevde at det er uetisk å eie Teslaen fordi den ikke kunne ha kommet til uten barnearbeid.

Nå, ikke i mine verste mareritt kunne jeg ha funnet på å kjøpe noe fra Elon Musk; mest fordi han er en utålelig type som aktivt undergraver sine arbeideres rettigheter. Men det er mitt personlige private økonomiske perspektiv og det hjelper ikke barnearbeiderne i koboltgruvene i Kongo at jeg kritiserer noen på Facebook.

Det er systemene som tillater barnearbeid og det grove misbruket av deres liv som må være fienden. Ikke misforstå: Når store private selskaper og deres aksjeeiere tar det aktive valget å ta i bruk undertrykt arbeidskraft som tidvis kan være vanskelig å skille fra slaveri så vet de hva de gjør. Det er en ondskap i å tjene penger på andres undertrykkelse og lidelse; vi bør ikke snakke som om de halvføydale selskapstoppene er uskyldige.

Det er likevel slik at samfunnskonstruksjoner, uansett størrelse, formes av hensiktene som bygger dem. Jeg vet at jeg ønsker å bygge et friere, lykkeligere og tryggere samfunn hvor tillit til hverandre er en verdi vi holder fast ved. Et slikt samfunn kan ikke bygges utelukkende på hat mot de rike; samfunn bygget på en felles fiende har en tendens til å falle fra hverandre når den fienden er borte. Hat er for øvrig heller aldri en konstruktiv følelse; det ligger i hatets natur å ønske at noe blir fjernet fra virkeligheten. Å hate er å ønske at noe aldri eksisterte eller opphørte å eksistere.

Så vi kan ikke bygge et samfunn på hat, selv om vi hater undertrykkelsen vi og våre medmennesker lever under. Vi må bygge morgendagens samfunn på de verdiene vi ønsker at kommende generasjoner vil være stolte av. Solidaritet er nok den mektigste av alle disse verdiene, for over alle verdier så tror jeg at det er den mest fundamentalt menneskelige verdien.

Det betyr ikke at solidariteten er absolutt eller at alle mennesker verdsetter solidaritet. I likhet med de fleste dyr så styres mennesker av noen helt fundamentale biologiske mekanismer som hjelper oss å reprodusere; eksempelvis sult og tørste. Det som gjør oss til mennesker, i mine øyne, er vår evne til å legge til side disse naturlige og fundamentale trangene til fordel for solidaritet. Å gi brød til kameraten din mens du selv sulter er fundamentalt menneskelig, selv om en andel av mennesker også helt forsvarlig vil spise alt brødet selv. Det at vi kjenner en trang til å bekjempe urett og sikre gode liv for andre mennesker, selv om det ikke gagner oss, er den evnen som har gjort det mulig for oss å erobre verden.

Med andre ord: Det mest menneskelige er evnen til å erklære krig mot verdens lidelse, selv om du ikke selv lider.

Det er gjennom denne linsen vi må se når vi skal velge våre fremtidige retninger. Hva er det mest solidariske, det mest universalt menneskelige valget? Hvordan, i krigen mot verdens lidelse, tar vi den største seieren? For, undertrykkende selskaper og deres kyniske topper er kun mulige når vi tillater det å være mulig. Undertrykkelsen, lidelsen og døden de er med på å administrere er kun mulig fordi vi samtykker til det. Ved å organisere i en samlet arbeiderbevegelsen, gjennom LO og ved å ta i bruk politiske partier kan vi på ordentlig utfordre og bekjempe den inhumane politikken som mennesker i mindre beskyttede land utsettes for.

Husk, ingen har noen gang blitt fri fordi en teslaeier ble kritisert; den frigjøringen kommer kun når deres undertrykkere ikke lengre får lov til å være undertrykkere.