Overbefolkning er en økofascistisk myte

Det første som må slås fast når man ser på hvor utfordringene ligger ved klimakrisa er mekanismene som har utløst den. Sagt enklere: Hvordan kom vi hit og hvorfor har vi ikke klart å håndtere klimakrisas utfordringer enda? Den mest intuitive og naive konklusjonen er å trekke en tråd mellom klimakrisa og mennesker for øvrig; altså å skylde på “overbefolkning”.

“Hvis det ikke hadde vært mennesker på jorda så hadde det jo ikke vært klimakrise!”, liksom.

Nå, det finnes en rekke argumenter som bygger opp under denne økofascistiske tilnærmingen til klimapolitikk men ingen av dem er overhodet relevante, da de bygger mer på frykt enn fakta. Fordi: i 2017 ble det gjort to interessante anslag som jeg liker å ta opp når folk begynner å male klimakrisa som noe vi alle har skyld i. Det er nemlig slik at de rikeste åtte(!) personene i verden har tilsvarende med rikdom som den nederste 50%’enten av hele menneskeheten. Det var i alle fall scenario i 2017; i dag er det enda verre. I dag eier den fattigste halvparten av menneskeheten kun 8,5% av all rikdom i verden. De fleste av disse bor i regimer der de har forsvinnende liten kraft til å påvirke sine egne liv og systemene som preger deres liv; samtidig som de utnyttes av enorme private selskaper som flytter penger oppover, mot toppen.

Og, dette er veldig relevant mot klimakrisa på grunn av det andre anslaget som ble gjort i 2017. Det var nemlig slik da at man estimerte at over 70% av verdens klimagassutslipp kom fra en seleksjon av 100 selskaper; av disse hundre selskapene så operer en større andel av dem i udemokratiske og økonomisk svake regimer. Dette skjer naturligvis fordi arbeidskraften i disse landene er rammet av lover som hindrer fagforeninger, streik og bedre arbeidsvilkår. Således så blir denne fattige, maktesløse befolkningen utnyttet av selskapene som i virkeligheten har hovedansvaret og hovedskylden for at vi i det hele tatt sitter i en klimakrise.

Det som virkelig gjør meg kvalm er at noen kan sitte i stua i et beskyttet Norge og rette pekefingeren mot den absolutt mest sårbare og utnyttede delen av menneskeheten ved å hevde at “overbefolkning er problemet”. Det er nemlig den andelen av verdens befolkning som vokser mest og som i fremtiden kommer til å vokse mest; dette er også den befolkningsandelen som har hatt absolutt minst mulighet til å påvirke klimakrisa opp til nå. Da er det absolutt forkastelig å stille dem til ansvar; spesielt med tanke på at Equinor står på lista over de 100 selskapene som bidrar mest til klimagassutslipp.

I tillegg til å være helt moralsk uforsvarlig, da argumentasjonen til overbefolkingsgjengen bunner i at en andel av menneskelivene på planeten er overflødige, så er også dette perspektivet totalt kontraproduktivt. For, den eneste reelle logiske konklusjonen på at overbefolkning skulle være problemet ville selvfølgelig være å redusere befolkningen; da antageligvis i strid med befolkningens samtykke. Da snakker vi tvungen sterilisering eller drap. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å skrive et avsnitt til om hvorfor dette er dårlige virkemidler men jeg har såpass med tillit til norsk befolkning at jeg dropper det, da jeg håper det ikke er nødvendig.

Så, hva er løsninga? Vel, det er selvfølgelig komplisert; for det finnes ikke noe enkelt svar på et så komplekst problem som klimakrisa. For første gang på lenge har vi en regjering som i alle fall delvis tar klimakrisa seriøst. Utbyggingen av havvind er viktig og kommer til å bidra til at både Norge og Europa blir mindre avhengig av kull, gass og olje. Det er likevel innlysende at en del av problemet er at økonomisk makt i så stor grad er sentralisert på få hender og at disse hendenes eiere ikke har noen særlig interesse i å frivillig gjøre noe med saken.

Norge sitter heldigvis på helt uproporsjonalt store økonomiske muskler og disse kan vi eksempelvis bruke ved å investere i andre lands grønne skifter og energiutbygginger. Eventuelt så kan midlene i større grad rettes mot utvikling av teknologi og veien mot å senke terskelen for å få tatt i bruk teknologien som utvikles. Med tanke på at oljefondet utgjør noe sånt som 2% av verdens samlede aksjekapital så ligger det enorme muligheter og konsekvent ansvar ved dette fondet.

Det er egentlig et ganske enormt handlingsrom og det virker for meg som om klimakampen fremover må begynne å gå hånd i hånd med klassekampen. La det være sagt: Fatalistiske eventyr og narrativer om overbefolkning eller at verdens arbeiderklasse skal stilles til ansvar for klimakrisa hjelper ingen. Menneskets kraft til å skape frihet, trygghet og velstand er helt unikt for mennesket og som alle verktøy kan denne skaperkraften selvfølgelig misbrukes. På samme måte som man ikke betegner en kjøkkenkniv som ond fordi den potensielt kan ta liv, bør vi heller ikke betegne menneskets skaperevne som et problem kun fordi enkeltmennesker med for mye makt tidvis har misbrukt den.